Viktigheten av skilting og interiør for merkevarer

En merkevare kommer til uttrykk på mange ulike måter. I dag snakkes det mye om nettsider, apper, mobil, lesebrett og digital synlighet. Men merkevarer har også fysiske dimensjoner. I denne artikkelen ser vi nærmere på den rollen interiør og skilting spiller i merkevarebygging.

Skilt gir byen et ansikt

Tenk deg at du er ute og går i en alminnelig handlegate i en hvilken som helst norsk by. Da kan du ikke unngå å legge merke til skiltjungelen fra dagligvarebransjen som Kiwi, Rema 100 og Coop, klesbutikker som H&M, Cubus, Lindex og VOLT, eller apoteker og parfymerier som Apotek1, Boots og Vita. I dag er også mange eiendomsmeglere havnet på gateplan, og det er derfor sannsynlig at du også vil se skilt fra Krogsveen, Aktiv og Privatmegleren. Det er også verdt å trekke fram kioskbransjen som de siste årene har plassert seg på mange attraktive hjørner i Norges byer, representert med blant andre Narvesen, Deli de Luca og 7 Eleven. Måten vi bruker banker på, har endret seg radikalt de siste årene. Før var det mange banker i gatene, men i dag er bare noen få igjen.

“Interiøret skal være en forlengelse av den visuelle identiteten i et fysisk miljø. Det skal utvide forståelsen for og opplevelsen av merkevaren – og dessuten skape stolthet internt.”

Karl Martin Sætren

DNB gikk nye veier da de rebrandet for et par år sien. Med filialer på gateplan som mer minner om en kaffebar og butikk. Her står bankproduktene i hylla som hos dagligvaren og lokalene tilføres også en nøye utvalgt duft for å stimulere vår luktesans. Mission utviklet et spennende retailkonsept for Eika Alliansen. Bort med elementer som signaliserer autoritet og inn med naturlig miljø som knytter kunden tettere til banken. Så har da Eika også Ved din side som sitt formål. En annen viktig gruppe å nevne er alle de mindre uavhengige butikkene og spisestedene. For disse er skilt ofte den viktigste markedsflaten de har. Men skilting er også kjempeviktig for SiO med sine studentboliger rundt omkring i hovedstaden. De signaliserer merkevaren ikke bare til alle de tusener av studenter som bruker SiO, men gjør samtidig at mange andre kjenner til SiO selv om de ikke befinner seg i målgruppen.

Uten disse merkevarene med sine tydelige skilter ville byen sett veldig annerledes ut. Byen ville miste ansiktstrekk, den ville blitt identitetsløs. En by består av merkevarer som spiller sammen for å skape liv og røre, ting som et godt byliv trenger. Uten disse skiltene hadde vi strevd med å finne fram da skiltene er med og kommuniserer merkevaren, og straks vi ser et skilt for en type næring, vekker det assosiasjoner i hodene våre, og vi kan ta stilling til om dette er noe for oss eller ikke.

Å investere i interiør et must

Det er lenge siden kolonialbutikken i gata var den eneste butikken å kjøpe kaffen og melken vår i. I dag har vi et mangfold av muligheter å velge fra, ikke bare i fysiske butikker, men også i en stadig voksende hærskare av nettbutikker. Det er lett å handle med andre ord. Og lettere skal det bli, skal vi tro spesialistene på retail. Det investeres store beløp på å få folk til å handle stadig mer. Disse grepene finner sted ikke bare på nett. Faktisk ser vi en revolusjon i utforming av fysiske butikker, for vi ønsker fortsatt å handle i fysisk butikk. Dette fordi shopping er en del av kulturen vår. Det sosiale aspektet, samhandlingen med både selgere i butikk og venner og familie vi møter på en handletur, er en viktig del av livet vårt. Shopping er blitt en måte å være sammen med de vi bryr oss mest om. Dette er ikke minst viktig for milleniumsgenerasjonen. Drevne retailere har for lengst skjønt at slaget står i fysisk butikk. Nettopp dette sosiale aspektet ved shopping gjør at interiør og skilting er blitt uhyre viktig.

Globale merkevarer bruker mye penger for godt interiør som henger sammen med øvrig merkevareuttrykk. Apple er et godt eksempel her. Det er mange som selger datamaskiner, men det er ingen som gjør det som Apple. I flaggskipet for Apple på Regent Street i London har en med stor kløkt skapt illusjonen av å sitte i parken med grøntområder og trær. Gjerne med mac-en på fanget selvsagt. Apple vil du skal tilbringe tid der. Det at du er der, betyr at du digger dem, og dét er noe Apple elsker.

Når de gjelder shopping kommer vi ikke utenom handlesentre. Det ligger i sakens natur at disse er bygget for at vi skal tilbringe tid der og bruke penger - masse penger. Men noen utvalgte går like fullt svært langt for at vi skal komme og bli værende. Det fins nesten ikke den ting som de største handlesentrene ikke lokker med. Uansett om du vil dykke i et gigantisk akvarium med tropisk fisk, kjøre slalåm, radiobil, eller berg-og-dal-bane, ta med din kjære på en restaurant med michelinstjerne, se teater: det fins et handlesenter for deg. Og da har vi ikke en gang begynt å ramse opp de tusener av butikker som bor der. Men også enkeltstående merkevarer viser muskler og er seg svært bevisst i valg av skilting og interiør. Det er bare å nevne i fleng: Puma, Nike (sport), Louis Vuitton, Ralph Lauren, Hermès (mote). Også her hjemme har vi aktører som elsker å vise seg fram fra sin beste side. Sushirestauranten Nodee i Barcode i Oslo, Hotellet Thief på Tjuvholmen og nye Oslo Lufthavn. Der finner du også Norges største kioskkjede Narvesen hvor Mission har rebrandet identitet, første gang på 25 år. Alle disse merkevarene utnytter interiøret for å vekke emosjoner hos oss. Der luksusmerkevarene ønsker at vi skal føle oss som medlemmer i en eksklusiv klubb, er det i dagligvaren og innenfor convenience store (kiosk) desto viktigere med tydelig skilting, attraktive hyller og display som gjør at varene kommer til sin rett, ser innbydende ut med første blikk, og at vi som kunder får lyst til å putte flere av dem i handlevognen.

Interiør må tilpasses bedriftens arbeidsoppgaver

Det er lenge siden vi forsto viktigheten av interiøret på jobben. Mange, og særlig unge, søker seg til arbeidsgivere som prioriterer det estetiske i utforming av arbeidsplassen. I dagens kontorlandskap er vi opptatt av fleksibilitet, og derfor har mange bedrifter i dag valgt å innføre åpne kontorlandskap. Disse gir stor grad av oversikt, større kollegialt fellesskap og frihet med hensyn til hvor en sitter og jobber. Åpent landskap stiller krav til respekt for hverandres arbeidsro. Det er lett å bli distrahert. Et gjennomtenkt kontorinteriør prioriterer de arbeidsoppgavene som er viktige for bedriften å utføre. Kreative yrker kan bety at åpent landskap er gunstig, mens konsentrert alenejobbing må ha egnede egnete stille soner for dette. De mest innovative går ennå lenger, som Epic som har innredet korridorer som ser ut som en vogn på NYC Subway, Google der en kan sette seg på en sklie og ake mellom etasjene eller Facebook som har et eget rom fullt med retro arkadespill. I Barcode i Oslo har Deloitte etter japansk modell innredet med stillerom der ansatte kan hvile, samle tankene eller ta seg en høneblund.

Interiør og skilting har en plass i employer branding

I dag tenker fremoverlente arbeidsgiverne mer helhetlig rundt rekruttering enn det som har blitt gjort tidligere. Vi tilbringer mange timer på jobben, for en del av oss flere enn vi er hjemme. Da er det ikke uvesentlig at arbeidsgivere klarer å skape et sted folk søker seg til, et sted der de ønsker å, og ikke bare må, tilbringe døgnets beste timer på. De arbeidsgiverne som klarer dette, sørger for at ansatte omgis av merkevarebærere gjennom arbeidsdagen, fra de kommer på jobb med utendørsskilting på bygningen videre til innendørs skilting på dører, ved heiser, i korridorer osv. I tillegg er hver minste det av interiøret gjennomtenkt, formålstjenlig for bedriftens bransje og arbeidsoppgaver.

Da kan vi snakke om et helhetlig og sterkt merkevarekonsept der skilting og interiør gis sin rettmessige plass.